Katters generelle helse

På denne siden finner du litt informasjon om din katts helse.

Vi gjør oppmerksom på at dette er kun små tips, og understreker at det er svært viktig å ta med katten din til dyrlege når den er syk, eller trenger behandling mot ulike lidelser. Hvis kattens allmenntilstand blir redusert så ta kontakt med dyrlege og følg dyrlegens råd!

Det kan også være økonomisk smart å forberede seg på uventede dyrlegeregninger ved å tegne en kjæledyrforsikring. De fleste forsikringsselskap tilbyr dette.

Tannstein
Katter kan få tannstein. Det utarter seg først som et gult belegg på tennene, som etter hvert blir hardt og ikke lenger kan skrapes bort med neglen. Ubehandlet tannstein kan på sikt føre til tannkjøttbetennelse, og i verste fall løse tenner som må trekkes. Vær ”føre var”, og ta godt vare på kattens tenner. Hvis tannstein skulle oppstå, fjerner veterinæren dette. Noen katter har tendens til å få tannstein lettere enn andre og må til veterinær og fjerne dette hvert år. Ellers kan man forebygge tannstein ved å bruke et kattefôr som er laget spesielt til dette formålet eller andre forskjellige produkter man får kjøpt hos veterinær. Tannpuss er best egnet til forebygging. Bruk barnetannbørste og tannkrem beregnet på katt.

Innvollsorm
Innvollsorm som spolorm og bendelorm er vanlig hos katt og de fleste katter får innvollsorm en eller flere ganger i løpet av livet. Særlig kattunger kan få problemer på grunn av manglende motstandskraft kombinert med at de utsettes for større smittepress. Voksne katter kan ha moderate mengder orm uten å vise synlige tegn. Ved større mengder innvollsorm vil selv voksne katter utvikle sykdomstegn som avmagring, glansløs pels, diaré, brekninger, hoste og at det ”tredje øyelokk” vises.

Spolorm sees iblant i avføring, eller i oppkast, som lang gulhvite ormer. Bendelorm eller deler av bendelormen ses iblant som små riskorn rundt kattens analåpning. Katter får bendelorm ved å spise mus, fugl ol. Spolorm overføres som egg eller larver i avføringen fra andre katter eller de kan tas opp fra smittede byttedyr. Kattunger kan bli smittet av moren via morsmelken.

Veterinærer anbefaler kattunger ca. tre ormekurer før levering ved 12 ukers alder. Voksne katter som er lite eksponert for smitte behandles 2 til 4 ganger årlig. Hos katter som fanger mye gnagere og fugl kan det være nødvendig med hyppigere behandling. Ellers behandles kattene ved forekomst av orm/egg i avføring eller oppkast. Gi gjerne alle kattene i husholdet ormekur samtidig. På pakningen kan man lese hvilke ulumskheter kuren hjelper mot. ”Banminth” er fin for kattunger, men når de blir større fungerer ”Panacur” og ”Drontal” bedre. ”Drontal” fås i tablettform. ”Panacur” finnes både som pasta og i tablettform. Det finnes også ormekurer som kan dryppes i kattens nakke. Ormekurer kjøpes hos veterinær.

Øremidd
Øremidd fås fra en annen katt, vanligvis kattens mor. Katten får mørk og tørr voks i ørene som gir intens kløe. Behandles med dråper i nakken og grundig rensing av ørene.

Flått
Flått venter i langt gress for så å feste seg til katten, graver så munnen inn i huden og suger blod til den er oppsvulmet og slipper taket. Bruk fingrene, en pinsett eller en flåttfjerner som du kjøper på apoteket. Ta tak i flåtten helt nede ved huden, vri den en halv omdreining og dra den rett ut. Det er ikke så farlig om litt av munnpartiet på flåtten skulle bli sittende igjen i huden. Den løsner og avstøtes som regel i løpet av noen dager, på samme måte som når man får en flis i fingeren. Det kan allikevel være lurt å rense stedet der flåtten har sittet med klorhexidin eller Pyrisept noen dager etterpå.

Lus
Lus forekommer også hos katter i Norge. Katten klør, slikker og biter seg. Lus eller egg er synlig i pelsen. Lusen er brun og eggene ser ut som blankt flass. Kontakt dyrlege for behandling.

Ringorm
Ringorm er et soppangrep på huden som gir skurvete hud og håravfall. Kan overføres til andre katter og mennesker. Ringorm er svært smittsomt. Behandles av dyrlege.

Diaré
Ved milde former for diaré anbefales det å ikke gi voksne katter mat på 24 timer (men de må ha tilgang til vann). Dette frarådes for øvrig på kattunger. Deretter skal man tilvenne kattens mage små måltider med mat som er spesielt utviklet for dette. Slik mat fås hos veterinær. Du kan også prøve en pasta, f.eks. ”Zoolac”. Denne kan kjøpes på apotek og hos veterinær. I noen tilfeller må man supplere med mat tilpasset dårlig mage. Det avhenger av varigheten og hvor mye diaré katten har.

Ved alvorlige og vedvarende tilfeller av diaré, eller ved blod i avføringen MÅ katten tas med til veterinær for utredning. Mage- og tarmbetennelse forekommer hos en del katter, og er dette tilfelle må behandling iverksettes. Er katten apatisk eller virker det som om den har smerter, bør også veterinær konsulteres.

Forkjølelse
Syke katter nyser og hoster, og de blir ofte svært såre i halsen. Mange katter blir friske av seg selv. Dersom det begynner å renne grålig til gult verk fra øyne og nese bør dyrlege kontaktes.

Øyebetennelse
Katter kan få betennelse i øynene. Dyrlege bør oppsøkes hvis det grålig eller gul verk fra kattene øyne. Det tyder på øyebetennelse som må behandles med antibiotika.

Ørebetennelse
Betennelser i ørene bør alltid undersøkes av dyrlege. I mange tilfeller er det øremidd som er årsaken til betennelsen. Betennelsen behandles med øredråper etter resept fra dyrlege.

Bittskader
Alle bittsår bør undersøkes av veterinær, med mindre de er helt ubetydelige. Alvorlige bitt som er røde, ikke gror og væsker, må behandles av veterinær. Sårene må behandles for å forhindre eller fjerne infeksjon og for at de skal gro. Små, men dype sår, kan se uskyldige ut i begynnelsen, for så å utvikle betennelser og byller under huden hvis de forblir ubehandlet.

Urinveisproblemer
Her er det viktig å forebygge. Sørg for at katten din drikker. Får katten tørrfor, så sørg for en god kvalitet med lavt innhold av mineraler. Billig tørrfor fører ofte til dannelse av krystaller i urinen, som kan gi risiko for urinveisproblemer.
Er det blod i urinen, eller går katten ofte på toalettet, søkes dyrlege snarest. Merker du at katten har problemer med å tisse, at den f.eks graver i kassen og setter seg ned gjentatte ganger uten å få det til, ta kontakt med veterinær med en gang!

Urenslighet
En katt kan nekte å bruke kassen hvis den ikke liker plasseringen eller sanden i kassen. Det er også mulig at du ikke skifter sand ofte nok eller at du vasker den så grundig at du etterlater lukt fra rengjøringsmidler i stedet for naturlige lukter.
Manglende renslighet kan også skyldes medisinske problemer. Katten kan ha smerter ved urinering og derfor forbinde kassen med smerte og dermed urinere andre steder.

Skvetting av urin forekommer når katten markerer revir. Det kan forekomme når katten føler seg truet av en ny katt i familien, når de ser en katt i hagen eller når stressnivået blant menneskene i familien tiltar. Å finne årsaken er av avgjørende betydning for å komme problemet til livs.
Vask der katten har skvettet og tørk over med eddikkvann etterpå. Det finne også produkter å få kjøpt hos dyrebutikker som fjerner kattetiss. For eksempel ”Piss off”. Sett gjerne en gjenstand eller lignende der katten har markert/ urinert. Ikke bruk vaskemidler med ammoniakk som for eksempel salmiakk. Det vil få katten til å tro at noen andre har vært og skvettet på området det og dermed vil den re- markere dette stedet.

Overvekt
En katt som er overvektig har lettere for å få problemer som diabetes, hjerteproblem, pustevansker, leddproblemer og lignende. Tegn på overvekt; ribbeina kan ikke kjennes, tap av en klar midje, vanskeligheter med å gå, kortpustet og sover mye. Tror du katten din er overvektig så ta kontakt med veterinær for å få anbefalt et fôr som passer din katt.

Kattepest
Dette er en svært alvorlig og smittsom sykdom som kan være dødelig hvis den ikke behandles. Tegnene på kattepest er; alvorlig oppkast og diaré, døsighet, sløvhet og dehydrering. Ta katten med til dyrlege så raskt som mulig.

FIP (smittsom bukhinnebetennelse)
FIP er vanligvis dødelig og deles inn i ”våte” og ”tørre” former. Våt FIP kan forårsake; væskeoppsamling i brystet, væskeansamling i buken, feber, oppkast, diaré og vekttap. Tørr FIP kan forårsake; nyresvikt, mage/tarm forstyrrelse, åndedrettsproblemer, kollaps, leversykdom og halting.

FIV (Katte- AIDS)
Katter som er smittet kan utvikle forskjellige sykdommer som kreft og ringorm og bakterie- og virusinfeksjoner. Det finnes ingen vaksine eller måter å behandle sykdommen på. Men smittede katter kan leve i årevis uten kliniske symptomer. Denne sykdommen er smittsom og man må holde smittede katter innendørs slik at de ikke smitter andre katter. Katte- AIDS er ikke smittsomt til mennesker.

Toksoplasmose
Dette er en infeksjon som forårsakes av en parasitt. For friske personer er infeksjonen ufarlig, men den kan skade personer med nedsatt immunforsvar og kan også være farlig for fosteret dersom du blir smittet mens du er gravid. Noen katter er bærere av parasitten og den kan forekomme i katteavføring. Det er umulig å se hvilken katt som er smittet. Dersom du er gravid og får vite at du har vært smittet med toksoplasma før du ble gravid, behøver du ikke å bekymre deg. Parasittene er ikke aktive lenger, og vil ikke gjøre noen skade for barnet ditt. Smitte fra katt til menneske er sjeldent, og normal hygiene er normalt tilstrekkelig forebyggende. Gravide kvinner som ikke allerede har toksoplasmose, bør likevel være nøye med å vaske hendene om man har vært i kontakt med avføring. Et tips er å bruke hansker når man skifter på kassen. Man kan sjekke om man er smittet hos legen.